2. Begreper

Jeg håper du likte den forrige artikkelen min og at livet ditt allerede har blitt litt mer awesome! I denne meeega lange artikkelen (ordlisten) vil du få en oversikt over begreper som ofte blir brukt innenfor styrketrening og kosthold, og som jeg også vil benytte meg av i resten av artiklene mine. Ikke stress! Det er ikke nødvendig å pugge alle disse begrepene selv om det er en kjempe fordel. Du vil garantert bli vant med disse begrepene etterhvert som du kommer inn i miljøet. Vær dog obs på at dette ikke er en avansert gjennomgang av alle de forskjellige begrepene (som f.eks. droppsett). Det vil da heller være oppgitt lenker til artikler som forklarer disse begrepene i større detalj dersom de eksisterer.

Hva er vitsen a?

Du vil forstå artikler og andre i treningsmiljøet bedre og du vil høres smart ut (i noen tilfeller). Du vil også kunne kommunisere med broscientists, gymrats og mirin brahs, ogbruke begrepene som unnskyldninger for å stikke fra kleine samtaler. Her er listen:

Failure (trening til utmattelse): Tren til du ikke klarer mer. La oss si at du f.eks. skal trene push-ups. Du er på din 15 repetisjon og klarer kanskje en til. Da prøver du den siste repetisjonen. Det er ikke så farlig om du bare klarer den halvveis.

Eksentrisk muskelarbeid: Muskelen/e du arbeider med blir strukket. Dette skjer f.eks. når du senker deg ned fra en pull-up, men når du drar deg opp igjen bruker du derimot konsentrisk muskelarbeid.

Konsentrisk muskelarbeid: Muskelen/e du arbeider med trekker seg sammen. Dette er f.eks. når du løfter stangen opp mot overkroppen i bicep curl. Når du senker den bruker du eksentrisk muskelarbeid.

Isometrisk/Statisk muskelarbeid: Muskelen/e du arbeider med trekker seg sammen uten å endre lengde. Dette er f.eks. når du trener planken. Alternativet til statisk muskelarbeid er dynamisk muskelarbeid som begge alternativene ovenfor går under.

Push/Pull øvelser: Push øvelser er øvelser du dytter noe fra deg som f.eks. benkpress eller militærpress. Pull øvelser er øvelser du trekker noe mot deg som f.eks. roing, pull-ups eller bicep curl.

Treningstilstand: Hvilket nivå utøveren er på. Er vedkommende nybegynner, viderekommen eller kanskje proff?

Stagnering / Platå: Progresjonen din har stoppet opp. Dette er veldig vanlig når du har trent det samme programmet over en lengre periode.

Repetisjon: Det å ta en push-up eller utføre et løft i benkpress tilsvarer en repetisjon, også kalt rep/s. Mange blander dette begrepet med «sett/serie». Det finnes forskjellige typer repetisjoner:

Vanlige reps: Løft sakte opp og sakte ned. Jeg vil allikevel anbefale at man løfter saktere ned enn opp fordi man bygger mer muskler i den eksentriske fasen. Jeg pleier vanligvis å bruke 1 sekund på den konsentriske fasen og 2 sekunder på den eksentriske fasen.

Negative reps: Fokuser på den «eksentriske» fasen av en øvelse med utgangspunkt i et bestemt antall sekunder. Dette begrepet forklares lenger nede, men hvis du f.eks. gjør en pull-up, så vil det si at du f.eks. bruker en stol for å komme deg over stangen for så å senke deg ned så sakte som mulig. Dette er veldig vanlig å benytte seg av når man trener med kroppsvekt. Da bruker man denne teknikken helt til man kan løfte seg opp og starte å repetere med sin egen vekt.

Forced reps: Få hjelp til å fullføre repetisjoner du ellers ikke hadde klart på egenhånd, eller som du ikke hadde klart på normalt vis.

Partial reps: Delvise/halveise repetisjoner hvor du enten ikke kjører helt opp eller ned.

Cheat reps: Juks med utførelsen for å fullføre flere repetisjoner. Vanligvis brukt på slutten av et sett. Hvis du f.eks. løfter bicep curl, så kan du bruke momentum med ryggen for å fullføre den siste repetisjonen du ellers ikke ville klart.

1 & 1/5 reps: Navnet avslører ideen, men for å gjøre det helt klart kan vi se på et eksempel. La oss si du skal trene pull-ups. Da løfter du deg opp som vanlig, men istedenfor å gå helt ned igjen, så går du bare halveis ned. Deretter løfter du deg helt opp igjen for så å senke deg helt ned.

Eksplosive reps: Dette går ut på å løfte eksplosivt. Løfter du f.eks. benkpress så stopper du stangen like under brystkassa, lar den ligge der i f.eks. 3 sekunder og løfter den så raskt opp som mulig.

Myo-reps: Denne metoden er utviklet av norske Børge Fagerli og skiller seg ut ifra de andre metodene nevnt ovenfor ved at det er et slags oppsett istedenfor. Du starter med et aktiveringssett på f.eks. 12 reps, tar f.eks. 15 sekunder pause for så å gå ned i antall repetisjoner (f.eks. 3 reps). Du fortsetter med disse få repetisjonene og jevne pausene helt til du nesten ikke klarer flere. Poenget er at du ikke skal trene deg til «failure». Mer informasjon om «sett» er forklart rett nedenfor.

Sett/Serie: Et sett består av et visst antall gjennomførte repetisjoner. Programmet ditt kan f.eks. be deg utføre 3 sett med 12 repetisjoner push-ups, hvor du tar deg 1 minutt pause mellom settene. Det vil si at du da utfører 12 repetisjoner push-ups, hviler i 1 minutt, for så å gjøre det hele om igjen to ganger til. Det finnes forskjellige typer sett med mål å utfordre deg enda mer for at du skal øke i styrke og muskelvolum:

Oppvarmingssett: Tren med lettere vekter enn originalsettet slik at musklene blir forberedt og teknikken blir skjerpet, og ikke glem dynamisk oppvarming da!

Lineære sett: Ikke noe hokus pokus her! Tren samme mengde repetisjoner fra sett til sett, der du enten senker eller øker vekten fra sett til sett. Det er dette som er vanligst å se rundt omkring på treningssentre og blir ofte brukt i kombinasjon med andre typer sett. Du kan f.eks. fullføre siste settet med et droppsett som forklart nedenfor.

Droppsett: Tren videre med lavere vekt, kort tid etter at du har fullført et sett. Programmet ditt kan f.eks. be deg bruke 40% droppsett slik at repetisjonene dine lander på mellom 8-11. Hvis du da har trent med f.eks. 100kg i markløft, så senker du vekten til 60kg så raskt som mulig og trener videre med den nye vekten.

Supersett: Tren to forskjellige øvelser rett etter hverandre. Disse øvelsene tar som oftest for seg forskjellige muskelgrupper slik at man ikke er svakere på den andre øvelsen og dermed ikke får fullt utbytte av den.

Tri -og Gigantsett: Samme ide som supersettet med unntak av at du gjennomfører flere øvelser slik at programmet blir mer intenst. Noen programmer avsluttes ofte med at du trener alle øvelsene uten pauser imellom, for så å ta en pause når du har fullført ett sett på alle øvelsene. Jeg advarer deg å ikke gjøre dette dersom du allerede er stresset for du vil bli totalt utslitt. Et annet problem vil være tilgjengelighet dersom du trener på et treningssenter hvor det er mange med andre.

Pyramide sett: Varier antall repetisjoner fra sett til sett. Du kan f.eks. starte første settet med 12 repetisjoner, gå ned til 10 repetisjoner på neste sett for så å avslutte siste settet med 8 repetisjoner. Du kan også starte lavt og gå oppover.

Rest pause: Tren et sett til «failure». Det vil si at du tar så mange repetisjoner du klarer innenfor en bestemt mengde (f.eks. 12-15 reps), hviler i 5-10 sekunder og tar så mange du klarer igjen med lik vekt.

Ladder sets: Utfør først en repetisjon, vent litt (f.eks. 5 sekunder), gjør en til, og fortsett helt til du så vidt klarer en til. Da stopper du og går nedover igjen. La oss si at du hadde klart 10 repetisjoner, men du stoppet på 9 for å ikke kjøre deg helt ut. Da går du ned fra 9 reps til 1 rep igjen. Ladder sets er utrolig gøy å trene med en kompis som du kan utfordre. Det virker som det blir mest brukt innenfor kroppsvekttrening, men også med vekter innimellom.

Timer sets: Her gjør så mange repetisjoner osv. man kan innenfor en bestemt tid. La oss si at du f.eks. trener spensthopp i 15 sekunder, push ups i 15 sekunder og planken i 30 sekunder for så å hvile et minutt. Dette er veldig vanlig å se blant gruppetimer der en trener tar tiden og pusher klientene. Det er nemlig veldig effektivt for å brenne fettet pga. intensiteten det tilbyr, samtidig som man bygger styrke og utholdenhet. Dette fungerer veldig bra kombinert med sirkeltrening.

Progresjon (fremgang): Dette går ut på at kroppen din må utfordres for å styrkes. Progresjon kan måles i økt styrke, økt muskelmasse, lavere fettprosent, økt spenstighet, økt hastighet, økt utholdenhet osv. Du må derfor presse deg selv framover.

Variasjon: Det vil si å endre på rutinene slik at kroppen må tilpasse seg på nytt og det gjør ofte treningen mer interessant også. Du kan f.eks. endre program, bytte ut noen øvelser, endre treningsform osv.

Intensitet: Intensitet blir brukt i mange forskjellige sammenhenger, men som oftest til å forklare enten hvor tøft og intenst et program er, som prosent av hva en maksimalt klarer, eller for å definere graden av mobilisering.

Frekvens: Du vil ofte høre folk diskutere om treningsfrekvensen bør være høy, lav eller midt i mellom. Det som menes med dette er simpelthen hvor ofte du trener en muskelgruppe. Du kan f.eks. trene et helkroppsprogram tre ganger i uken eller f.eks. en to-splitt hvor treningsfrekvensen er lavere enn i helkroppsprogrammet.

Volum (mengde): Antall serier, repetisjoner og treningsmotstand. Et høyt volum vil tilsvarer mange serier, repetisjoner og/eller motstand.

Motstand: Når man løfter en vekt er tyngdekraften tilstede som vanlig og gjør det vanskeligere å løfte, desto tyngre det er.

Form: Et annet ord for teknikk. Du kan f.eks. bli bedt av din personlige trener å forbedre markløft formen din.

Maksimal styrke: Når du bruker all den kraften du har i en enkelt øvelse for å klare kun en repetisjon, da bruker du maksstyrken din. Et maksløft kalles 1REM. Et program kan f.eks. be deg løfte med 70% av din 1RM. Hvis maksløftet ditt da er 100kg i benkpress skal du da repetere med 70kg ifølge programmet.

Eksplosiv styrke: Denne type styrke går ut på å utvikle størst mulig kraft raskt. Du må kunne mobilisere maksimalt. f.eks. sprintere og kampsport utøvere trener mye eksplosivitet fordi det trengs i deres grener.

Utholdende styrke: Trener du med mange repetisjoner vil du bygge opp din utholdende styrke. Da vil altså din evne til å håndtere en belastning over tid forbedres.

Restitusjon: Et annet ord for hvile.

Hypertrofi: Et annet ord for muskelvekst.

Atrofi: Det motsatte av hypertrofi. Musklene dine krymper inn og ser mindre ut.

Anabolisme: Når musklene dine vokser.

Metabolisme: Når du brenner fett.

Katabolisme: Når du mister muskler.

Ektomorf / Ectomorph: En person som har en tynn og spinkel kroppstype med små ledd. De har også veldig høy forbrenning som gjør det vanskelig å legge på seg muskelmasse uten å spise mye. Da er det viktig å spise ofte (hver 2-3 time), begrense kardio øktene og vurdere å kjøpe en weight gainer dersom du ikke har appetitt nok. Tren også mye baseøvelser.

Mesomorf / Mesomorph: Heldiggrisene sjæl! De er naturlige sterke og har en atletisk kropp uten å ha trent noe særlig. De responderer veldig godt til trening og får resultater svært raskt.

Endomorf / Endomorph: Da kan du kanskje gjette hva slags kroppstype dette er? Nemlig dem som legger på seg vekt ganske enkelt, har rund ansiktsform og brede hofter. Det er da viktig å spise mye proteiner og passe på kaloriene og karbohydratene. Tren også mye kardio.

Blanding: Det finnes naturligvis også blandinger mellom disse tre kroppstypene. Jeg anbefaler deg å finne din kroppstype (f.eks. en blanding mellom ectomorph og mesomorph) slik at du kan tilpasse spisingen og treningen.

Oppvarming: Lett trening du utfører før en treningsøkt slik at musklene blir klare.

Generell oppvarming: Her er hovedmålet at du skal bli varm. Bruk enkle øvelser som tar for seg store muskler som beina, hoftene og rygg. Eks: lett jogging med spensthopp og push-ups annenhver gang, hvert 5 sekund. Øk gradvis tempoet og senk gradvis tempoet mot slutten.

Spesiell oppvarming: Gjør klar leddene og musklene som skal brukes i den aktiviteten du varmer opp til. Slik vil de håndtere belastningene bedre. Eks: matter og apparater (turning) eller løpe rundt med ball (fotball).

Dynamisk oppvarming: Diverse mobiliseringsøvelser du utfører med vanligvis 10-15 reps avhengig av hvor stiv du er. Du vil merke at du løsner opp de forskjellige musklene og denne type oppvarming har faktisk resultert i at jeg har repetert med 5-10 kg mer i f.eks. knebøy.

Progressiv oppvarming: Etter at du har mobilisert musklene med dynamisk og generell oppvarming er det på tide å starte med progressiv oppvarming når du trener med vekter. Eks: utfør 10 repetisjoner med 40% av vekten man egentlig skal trene med. Dette varierer ut ifra hvor mange repetisjoner du skal trene med osv. Les denne artikkelen skrevet av Børge Fagerli for å få en bedre oversikt.

Statisk oppvarming: Målet er å tøye ut musklene før en treningsøkt. Det har vist seg å ha en potensiell negativ effekt på treningen ved at det reduserer styrken din før økten, så tøy heller ut etter at en øvelse er utført og bruk heller dynamisk oppvarming som et bedre alternativ. Dynamisk oppvarming har nemlig vist seg å derimot øke styrken din før en treningsøkt.

Sirkeltrening: Tren øvelser med korte eller ingen pauser imellom. Da er det viktig å bytte mellom riktige muskelgrupper (agonister og antagonister). Les denne artikkelen fra MyRevolution.

DOMS: Delayed Onset Muscle Soreness eller muskelstølhet for dem som ikke bryr seg om å høres smart ut. Du ser ofte mange på internasjonale forumer som bruker denne forkortelsen. f.eks.: the DOMS was so bad I slept for another hour».

Sticking Point / Lockouts: Punktet hvor løftet er tyngst for deg. Merk deg at jeg brukte ordet «deg» fordi dette varierer fra person til person. Kammeraten din vil kanskje slite med startsposisjonen i markløft, mens du har kanskje problemer halvveis ut i løftet. Det kan derfor lønne seg å notere seg hvilke sticking points man har i de forskjellige øvelsene, slik at man kan styrke sine svakheter. Vær oppmerksom på at det er delte meninger angående hvor ofte man bør trene på dette (partial reps) og når det er nødvendig.

Supinert grep: Håndflatene peker mot deg (underhåndsgrep). Et eksempel på dette er bicep curl eller chin-ups.

Pronert grep: Håndflatene peker bort fra deg (overhåndsgrep. Et eksempel på dette er vanlig benkpress eller pull-up.

Baseøvelse: En baseøvelse involverer flere muskelgrupper og ledd i kroppen. Det er derfor vanlig å kunne løfte tunge vekter med en slik øvelse. Eksempler på baseøvelser; benkpress, markløft og knebøy.

Isolasjonsøvelse: En isolasjonsøvelse involverer i utgangspunktet kun en muskelgruppe og ett ledd. Derfor vil du løfte mye mindre vekt på en slik øvelse for å opprettholde en god teknikk. Eksempler på isolasjonsøvelser; concentration curl, tåhev og cable shrugs.

Kardio: En økt hvor du forbrenner fett. Det kan f.eks. være 3o minutter med sykling, 15 minutter med jogging eller et av alternativene nedenfor.

Intervaller: Du deler kardioen i deler med forskjellig nivåer med intensitet og varighet. Det kan f.eks. være at du skal løpe 85% av makshastigheten din i 4 minutter, for så å senke tempoet til 50% i 3 minutter. Repeter dette et bestemt antall ganger. Denne formen for kardio har vist seg å være mer effektiv enn f.eks. 30 minutter med lineær sykling, jogging, roing osv.

HIIT: Dette er en form for svært intensiv kardio (high intensity interval training) som ikke bare har vist seg å forbrenne utrolig mye fett på kort tid, men også senke blodsukker nivået ditt. Et eksempel på en HIIT økt kan være å sykle alt du har i 30 sekunder, for så å sykle rolig i 15 sekunder og gjøre det hele om igjen f.eks. 8 ganger. Du kommer til å svette i lang tid etter økten er ferdig, og det er det som er så flott med HIIT og intervalltrening. Du vil nemlig forbrenne fettet selv etter du er ferdig med økten i motsetning til lineær lav-intensitetstrening.

Aerob utholdenhet: Utholdenhetstrening der musklene har tilstrekkelig tilførsel av oksygen ved at du holder et lavt til moderat intensitetsnivå. En aerob utholdenhetsøkt bør holde 80-90 pulsslag per minutt med fokus på den anaerobe terskelen. For å påvirke graden av utholdenhet bør intensiteten være på over 60% og vare i minst 10 minutter. For å gjøre det enklere å huske hva slags utholdenhet man trener med Aerob utholdenhetstrening kan du se for deg maratonløpereKilde: Wikipedia.

Anaerob utholdenhet: Utholdenhetstrening med høyt intensitetsnivå i relativt korte perioder. Denne formen for utholdenhet krever mye vilje fordi melkesyren blir dannet relativt fort. Du vil med denne type trening få bedre tåleevne for melkesyre og forbedret anaerob energifrigjøring. For å gjøre det enklere å huske hva slags utholdenhet man trener med anaerob utholdenhetstrening kan du se for deg sprintløpere (100m, 200m, 400m).

NEAT: Non-exercise activity thermogenesis er ikke særlig kjent innenfor treningsmiljøet ut ifra hva jeg har sett og hørt, men det er absolutt verdt å lære om. Det går ut på at man kan forbrenne utrolige mengder med kalorier bare ved å bevege litt på seg i løpet av dagen. Det kan være alt fra å gå en liten tur rundt om i bygget for å ta en pause fra arbeidet, til å stelle med blomstene i hagen. Da øker NEAT nivået ditt som gjør at du forbrenner vesentlig mer enn dem som sitter hele dagen og kun beveger seg når de trener. NEAT har til og med vist seg å kunne forbrenne 1000 kalorier på en dag for dem som er svært aktive. Beveg deg altså, gå/sykle til jobben, gå opp trappene istedenfor heisen, få deg en kontorpult der du kan stå osv.

Deffe / Rippe / Cutte / Markert: Alle disse uttrykkene betyr det samme som å «forbrenne».

Bulke: Det å legge på seg muskelmasse ved å spise masse mat (f.eks. peanutsmør) slik at du legger på deg.

Maksing / 1RM (One-rep Max): Det betyr å løfte en repetisjon med maksimal kraft (altså 1RM). Mange spør f.eks. om du skal makse snart. Det vil si at de spør deg om du skal prøve deg på nye løfterekorder snart. I mange programmer står det også at du skal regne ut vektene du skal bruke ut ifra din 1RM, så f.eks. at du skal trene 5×5 med 80% av din 1RM.

RPE (Rated Perceived Exersion Scale): Har stort sett for den samme betydningen som intensitet, men blir ofte brukt i sammenheng med overskuddstrening i treningsprogrammer. La oss si at du skal trene de 2 første ukene med 9RPE. Da vil det si at du skal trene med 90% av det du maksimalt klarer å prestere, så du skal altså holde litt tilbake for å trene på overskudd.

Autoregulering: Tren ut ifra dagsformen og nær utmattelse.

Spisedag: En dag du har lov til å spise og drikke hva du vil (ved unntak av alkohol). Personlig synes jeg dette er en god idé for å ha et mer avslappet forhold til kosthold, men ikke overdriv det. Det er nok av dem som hiver i seg absolutt alt de kommer over bare fordi det er hviledag.

Pre-workout: Før trening. Nevnes ofte i sammenheng med kosttilskudd.

Post-workout: Etter trening. Nevnes ofte i sammenheng med kosttilskudd.

Cycling: Det vil si å kjøre sykluser på noe, som vanligvis er kosttilskudd som kreatin og pre-workout blandinger. Folk nevner det også når det er snakk om steroider.

Anabolic Mirror: Brukes til å forklare når kroppen din er i en anabolsk tilstand hvor den bygger muskler. Eks: «Dude! You got to take your post-workout shake within your anabolic mirror!».

Utstyr

Barbell: En lang stang du kan legge vekter på. Brukes f.eks. til benkpress og knebøy. Disse stengene kommer i forskjellige tykkelser og med forskjellige overflater. Selv foretrekker jeg tynne barbells når jeg løfter markløft og tykke stenger når jeg løfter benkpress og knebøy.

Dumbbells / Manualer: Treningsmanualer du kan ha i hver hånd. Brukes f.eks. til Arnoldpress og sidehev.

Kettlebells: Se på dem som en kule med et håndtak på. Brukes ofte til kardio, men også til styrketrening og variasjon.

Ez-curl: En stang som er formet som bølger istedenfor den tradisjonelle rette stangen. Den er derfor mer skånsom for håndleddene dine og lar deg utføre øvelser på en anre måter. Du kan f.eks. bruke et pronert grep på stangen og løfte den opp slik som du gjør med bicep curl. På den måten kan du trene forarmene dine istedenfor.

Power rack: Et stativ som lar deg trene blant annet knebøy med redusert skaderisiko, og lar deg også trene mange andre øvelser som f.eks. pull-ups.

Smithmaskin: En maskin/stativ hvor stangen er låst til en bestemt bevegelighetsbane slik at du f.eks. ikke kan miste stangen bakover når du trener knebøy. Ikke anbefalt for dem som er friske og unge fordi man bruker flere støttemuskler og får bedre balanse av å bruke en fri stang.

Massasjerull / Foam Roller / Rumble Roller: En pølseformet rull du kan rulle på for å massere ømme muskler osv. Veldig populært å bruke rett før en treningsøkt.

Stropper (straps): Du fester dem rundt hendene dine på en spesiell måte og deretter rundt en stang eller et håndtak for å ikke miste grepet. Kan f.eks. bli brukt til å trene mer rygg og ben under et markløft sett dersom du vanligvis glipper stangen.

Redcord: Dette er noen slynger med håndtak som du kan justere opp og ned fra gulvet slik at du kan f.eks. kan gjøre push-ups og rollouts med dem. Veldig effektiv trening for ekstra utfordring og bedre balanse.

Fitnessball: En stor og myk ball som du kan utføre diverse øvelser med, men mest brukt til å trene magen. Du kan f.eks. trene pikes med den, som er en av de absolutt beste mageøvelsene.

Medisinball: Baller på størrelse med en fotball som man kan kaste til hverandre. Disse ballene kommer med forskjellige vekter slik at man kan utfordre seg selv (f.eks. 5kg).

Morroheter / Memes

DYEL: Do you even lift blir brukt mye nå om dagen. Brukes som oftest til å ydmyke noen.

Brah: Et annet ord for bro som betyr broder/kammerat. Kommer opprinnelig fra Hawaii, men har blitt veldig vanlig å bruke nå pga. Aziz Shavershian (Zyzz).

Broscience: Et uttrykk brukt til å beskrive informasjon som kommer fra schwære og sterke karer som ikke har vitenskaplig grunnlag. Broscientists kommer ofte i krangel med ordentlige forskere fordi de stoler mer på faktisk treningserfaring og er skeptisk til forskernes ustabile forsøksresultater.

Mirin: Sleng for ordet «beundre». Eks: «You be mirin me brah?».

Mirrin: Sleng for ordet «hate». Eks: «They all be mirrin me those dayum skinny ppl».

Boler: En som bruker anabole steroider eller som bare er j*@#$ svær og ripped.

Swole: Sleng for ordet «stor og muskuløs». Eks: Swole up brah!

Gymrat: Folk som tilbringer halve dagen på treningsstudioet. Se på det som deres andre hjem.

_______________

Hvis du leser denne linjen her antar jeg at du har vært igjennom hele artikkelen og er keen på å legge deg flat på gulvet, men forhåpentligvis også gira på neste del av Din Reise som vil svare på vanlige spørsmål som nybegynnere ofte har. Jeg lover deg at den vil være kortere enn denne artikkelen. Kom gjerne med forslag til manglende begreper.

    Christoffer Riis (42) er skaperen av Trening for Travle og har trent styrke i over 5 år. Han skulle selv ønske at noe slikt fantes da han startet, for han har hatt mer resultater det siste året med trening enn alle de andre årene hans til sammen.

(0) Kommentarer under annonsen